Etter en lang og hard EM-pause og ferie var det mange aktive, og mange ikke fullt så aktive supportere som gledet seg stort til at Tippeligaen 2008 skulle starte igjen. Frustrasjonen bredde seg under beskuelse av EURO 2008s hadde nådd sitt ytterpunkt, et EM der den moderne fotballens herjinger blir stående som et eksempel til skrekk og advarsel. 

Fredrikstad FK og BRH skulle møte Vålerengens IF mandag 30. april som den 11. runden av årets eliteserie, etter at fotballfiendtlige TV2 og NFF igjen gikk sammen og flyttet en av årets storkamper til en mandag. Dessverre har man etterhvert vendt seg til det, som konsekvensen av det å ligge i toppen tabellen. Vålerengen ble kun tildelt 900 billetter til kampen, noe som til tider vakte stor frustrasjon hos gjengen fra Oslos finere østkant, som mente at de helst burde hatt dobbelt så mange. De resterende billettene fordelt utover Stadion hadde vært utsolgt i lang tid, - dermed var den eneste muligheten for mange å kjøpe seg billett på Plankehaugenfeltet når disse ble lagt ut for åpent salg fredag 27. Juni. Dette har til tider vekket store reaksjoner blant Fredrikstads aktive supportere, da dette er et rent hån fra klubben sin side mot syngende supportere på Stadion. VPN (Vålerenga På Nett) hadde laget en artikkel om supporterkultur i anledning kampen. Merkelig nok kunne man lese mange av de samme ordene i BRHs turrapport fra Trondheim, som ble publisert på denne siden tidligere i år.

Fra BRH sin side hadde det blitt forberedt noen tostangsflagg, - noe det også hadde fra Plankehaugen sin side. Den markante forskjellen fra BRHs til Plankehaugens visuelle arbeider, var tydelig – da de fleste tostangsflaggene til Plankehaugen umulig kan ha vært brukt mer tid enn fem minutter på. Resultatet av dette ble en 20-30 halvferdige ”I love #8”, eller ”#23” med et skjevt hjerte rundt. I det hele tatt, visuell nøyaktighet og ekstravagante detaljer var det ikke lagt noen spesiell vekt på. Dessverre, - men mer kan man ikke forvente når Plankehaugen har gitt opp sine TIFO-lokaler og pr dags dato står uten lokale med riktig utstyr til produsering av TIFO- og tribunerelaterte supporterartikler i den visuelle sammenhengen.

På kampdagen viser sommerbyen Fredrikstad seg fra sin beste side, med sol og en herlig sommervarme. Klanen hadde arrangert buss- og båttur til Fredrikstad, og man kunne i løpet av ettermiddagen høre mange pussede klansmenn synge fotballsanger med grove tekster, til stor vrede for Fredrikstadpublikummet plassert langs bryggen. BRH for sin del hadde plassert seg på en nøye strategisk utvalgt pub sentralt i byen. Stemningen er stort sett god, og det er neppe noen grunn til å  tro at Klansapene ikke koste seg.

Men i 1730-tiden begynner det å bli litt dynamikk i bybildet. En for dagen stor ansamling personer fra den utskjelte kategori C-supportergruppen Isko Boys samler seg utenfor bryggetaket for å gå til kamp. Et bluss fyres av og det synges ufine sanger om dyresex og alkoholkonsumering, nok til at det gjennomsnittelige Plankehaugenmedlem har fått banneordskvoten sin oppbrukt for resten av måneden. Etterhvert som de beveger seg over gangbroen skal situasjonen i etterkant ha blitt beskrevet som ”dramatisk”, og ”ubehagelig”. Noen flagg som pyntet broen får også litt hard medfart, og et titalls av dem havner i elven. En oppførsel majoriteten av Fredrikstadpublikummet er ukjent ved, delvis på grunn av manglende internasjonal tribunemessig erfaring. Når man vet at man får stort bortesupporterbesøk fra hovedstaden er det kanskje en ide neste gang å spare flaggene til hjemmekamper mot Viking eller Tromsø. Forøvrig ble hendelsen anmeldt, men slike saker står neppe øverst på Fredrikstadpolitiets prioriteringsliste.

Plankehaugen stilte med en tostangsflagg-TIFO, samt vanlige vifteflagg på sidene. Dette fungerte helt greit, med unntak av at nivået på tostangsflaggene kunne vært noe høyere.  BRH hadde i tillegg til tostangere gått til innkjøp av en megafon, da forsangeren i de siste kampene ikke har brukt sin overhodet, og heller slitt stemmen sin helt ned til det ubrukelige. Da personen ble konfrontert med dette før kampstart vekket det surmuling og furting, og derav en mye mer aktiv bruk av megafonen under kampens gang. Merkelig.

Trykket får seg en demper da Vålerengens IF scorer i kampens startfase, og en ikke ukjent situasjon oppstår på feltet tildelt for syngende supportere. Feltet der de virkelige syngende supporterne har samlet seg blir som vanlig nesten de eneste bidragsyterne visuelt utover i kampen. Etter 15 minutter scorer Gardar og det er balanse i regnskapet. Stemningen drar seg oppover mot pausen, noe som egentlig bare skulle mangle med tanke på ledelsen. I spillerpausen har den alternative gruppen RHE forberedt et budskap til Martin Andresen, og med god hjelp fra BRH blir ”koreografien” gjennomført. Dessverre er humor ofte en mangelvare på kaffeavdelingen i blant Plankehaugen, og stuntet ble til vrede for noen, til glede for flere. Det bør også nevnes at objektiviseringen av kvinnelandslaget i fotball neppe faller i smak hos Kvinnegruppa Ottar, etter at de denne gangen kun gjorde seg som pauseunderholdning. Etter pausen tar FFK ledelsen igjen, og det blir ”plankekjøring” kampen ut selv om Vålerengen presser på og har flere store sjanser.

Rett før kampslutt ser også speakeren på Fredrikstad Stadion sitt snitt til å takke hele Klanen for at flaggene på gangbroen havnet i elven. En smule stigmatiserende tankegang, da de fleste vet at personene dette gjaldt ikke er medlemmer av Klanen. Dette ble selvfølgelig et tema for forumsadister og andre interesserte, og ryktene svirret også om videre angrep på barn, brannstiftelsesforsøk (slåes hardt ned på i disse dager) og diskrimenerende uttrykk ovenfor kvinnelige kampgjengere. Redaksjonen oppfordrer personer som liker å snakke om dette til å forholde seg til sannheten.

Alt i alt var dette en begivelsesrik og bra dag i Fredrikstad FKs navn. Seier mot Viking og tap på Stabæk gjør at vi igjen kan innta tabelltoppen som Norges beste lag, - også i høstsesongen.

Den som synger får se.

Redaksjonen

07/07/08