.

Lørdag den 12. april satte en liten gruppe personer med tilknytning BRH seg på bussen til Trondheim for å overvære kampen mellom Rosenborg og FFK. Gårsdagens bytur hang tungt igjen, og det skulle bli godt med noen timer på øyet. Dessverre hadde bussjåføren innfunnet seg med en type musikk som ikke kjennetegner Fredrikstads alternative supportere på tur, men heller pensjonistforeningens årsutflukt til Strømstad. Likevel utgjorde musikken ingen drastisk forskjell, da de fleste var så trøtte at man sovnet uansett.

Etter noen korte stopp på diverse bensinstasjoner får man et innblikk i hva for en gruppe medsupportere  man reiser med. BRH legger spesielt merke til, og undres sterkt over den nye trenden som visstnok skal være å gå i fotballsko når man skal på fotballkamp som supporter. Mange av Plankehaugens reisende har hevet seg på denne trenden; her ser man alt fra skruknotter til kunstgressko og selvfølgelig hvite fotballstrømper. Alt for å matche spillerne i rødt og hvitt! Redaksjonen undrer stort på hvorvidt det er behagelig å vandre timesvis i Trondheim utstyrt med slikt skotøy, før man videre skal støtte laget visuelt og verbalt på Lerkendal i form av synging og hopping på hard betong.

Vel fremme i Trondheim klokken halv fire går det mye tid til velekjøring frem og tilbake. Doen på den andre bussen var angivelig (toale)tett, og derfor måtte man kjøre innom den lokale busstasjonen for å tømme den. Dette var selvfølgelig noe man absolutt måtte gjøre før man kjørte til sentrum og slapp øltørste supportere av bussen! Deretter fulgte høylytte mishagsytringer både hos PH-styremedlemmer og andre tilstede. Man blir sluppet av i sentrum, og det går ikke lang tid før berusede Fredrikstad-supportere (ingen sa de hadde PH-caps, kremt...) drar i gang ”røde og hvite er de beste”, uten å få noe svar, siden de fleste egentlig synes hele opptrinnet er pinlig.

Etter et par timer i sentrum av bartebyen går bussene fra samme sted og inn til Lerkendal. Nå er de fleste stort sett i et bedre humør, med unntak av sidemannen til en brigaderer. Mannen, som på turen opp ga hver og èn på bussen en leksjon i ordentlig barneoppdragelse med referanse til eget hjem, har nå fått et mer snøvlete preg over uttrykksmåten sin. Nå venter en reprimade med bakgrunn i mangelen på supportereffekter, og tilhørende stempel ”du er ingen supporter!”. Svaret, ”jeg er ihvertfall ikke drita full”, blir møtt med en dunstende stillhet. Deretter får pipen en mye vennligere lyd.
Vel fremme på Lerkendal er det tid for å kjøpe billetter. Damene bak bordet får en hektisk oppgave med å rive og teller penger, så hektisk at et BRH-medlem får med seg noen billetter for mye. Når det gjelder prisnivået på billetter til borteseksjonen har RBK valgt å legge seg på en ”øye-for-øye”-pris, derfor kostet èn billett 190 kroner. Videre inne på bortefeltet finner BRH seg raskt til rette et stykke oppe på tribuneseksjonen. Etter kort tid oppdages det en småfrekk trønder på feltet, men etter litt snakk får han lov til å bli stående, da det viste seg at han egentlig var FFK-supporter. Poenget med å prøve å innbille omverdenen noe annet er Redaksjonen fortsatt i tvil om.  Rundt 300 FFK-supportere samlet seg på borteseksjonen i Trondheim.

Så snart kampen er i gang viser det seg at den store majoriteten FFK-supportere på Lerkendal, ikke har tenkt til å bidra med støtte til laget. Dette til stor frustrasjon for diverse PH-styremedlemmer som gjør sitt beste for å kjefte og smelle, slik det skal være. Etter en god visuell og verbal innsats fra BRH ser styremedlemmene som også fungerte som forsangere seg nødt til å stille seg sammen med den alternative gruppen, skal det bli noe ordning. Stemningen er rett og slett ræva i første omgang, og til tross for gjentatte kjeftereprimader fra PH-styret synger store deler av FFK-supporterne fortsatt ikke. Men hjemme i stua tror hele Norge at Plankehaugen herjer på tribunen, da en TV2-mikrofon står vel plassert rett foran feltet.

Redaksjonen ønsker å presisere at det som ble prestert av Plankehaugen på Lerkendal i første omgang, rett og slett er for dårlig. Dessverre er det slik at man nå ser effekten av å kjøre en snill linje når det gjelder det viktigste; nemlig visuell og verbal støtte. Dette resulterer i en mentalitet som tilsier at man ”ikke trenger” å bidra skal man stå på kamp med FFK på banen. Dette er selvfølgelig helt feil. BRH har prøvd å påvise effekten under hele vår levetid, men har blitt møtt med ulme blikk og kjeft. Men (heldigvis, og faenmeg på tide) nå virker det som at også det ”nye” Plankehaugenstyret også har fått øynene opp for reaksjonene av egne handlinger. BRH håper og tror at vi etter dette vil se en bedring, og tiltak som skal være forebyggende mot slik ukultur.
Men etter som kampresultatet bedrer seg, blir også stemningen merkbart bedre. BRH med god hjelp av de tilreisende fra gla’bussen, får også dratt igang en mølje som får vaktene til å snakke svært hektisk i walkietalkiene. Spillerne takker for kampen og det blir spøkt med om det var nå BRH skulle fyre opp de 10 blussene hver hadde festet på kroppen.

Sesongens første borteseier smakte utrolig godt. Å slå Rosenborg på Lerkendal er en bragd, og en utfordring for de tilreisende på tribunen. Kampens gang burde tilsagt at stemningen burde vært på topp hele veien, men dessverre er det tydelig at vi har noe å jobbe med utover sesongen. I etterkant var man vitne til at Plankehaugen mottok en fair play-pris av TV2. Om det var på bakgrunn av tumultene i Lillestrøm de siste ukene, eller bare at TV2-mikrofonen sto plassert rett foran bortefeltet vites ikke. Svein Erik Waters var nok spesielt glad for fair play-poengene FFK fikk. Sesongen er jo enda ung...

Redaksjonen
22/4/2008